Stian 

Stian Amadeus, 36 år, master i politisk økonomi, politisk rådgiver i SAIH

Make the yuletide gay

Visste du at det er ett sted i Oslo som har åpent hver julaften? Det er homopuben London pub. Det er både vakkert og trist på en gang.

Ordet jul vekker gode assosiasjoner for de aller fleste av oss. For mange betyr det å sette seg på toget, på flyet eller i bilen ut av Oslo. Jul er lyden av Maria Mena eller kirkeklokker, det er lukten av ribbe eller pinnekjøtt, det er enda et gjensyn med «Love actually» eller Sølvguttene og det kvalitetstid med familie og gamle venner. Og det er pakker som ikke bare ligger under treet, men som omkranser treet som et prangende symbol på vår overflod. Men for noen kan jula bety ensomhet, undertrykkelse og det å gå inn i skapet igjen.

Gjør julen litt skeivere

I julesangen "Have Yourself a Merry Little Christmas" hører vi setningen "Make the yuletide gay". Den opprinnelige betydningen av ordet "gay" var glad/sorgfri, og har altså ingenting med homofili å gjøre. Jula er jo også utrolig familieorientert og de aller fleste framstillinger av jul i bøker og filmer sentrerer rundt den heteroseksuelle familien. Fremdeles i dag er det mange som blir bedt av familiemedlemmer om å «dempe homoen i seg», eller ikke ta med seg kjæresten hjem til jul av frykt for å støte bort besteforeldre eller andre familiemedlemmer. Transkvinnen Christine Jentoft invitere for noen år siden til en skeiv julefeiring hjemme hos henne og kjæresten, rett og slett fordi mange skeive ikke er velkomne hos sin egne familie. Skeiv Ungdom sin ungdomstelefon opplever også større pågang rundt juletider. I de aller fleste storfamilier så vil det være noen som ikke er heteroseksuelle. Kanskje vi alle kan ha et lite mål om å gjøre årets julefeiring litt skeivere? To pepperkakemenn som bor i pepperkakehuset sitt? Litt regnbuefarga julepynt? Det finnes også en rekke skeive julefilmer, blant annet «Make the youltide gay» fra 2009.

Glade jul?

Glade jul heter en av våre fineste julesanger, men den er ikke så gledelig for alle. Normene og forventingene rundt hva som er en god jul er ekstremt sterke. På de fleste arbeidsplasser og ulike sosiale settinger vil spørsmålet «hva skal du i jula da» dukke opp. Dersom du ikke har planer eller til og med ikke er velkommen hjem kan dette være ekstra sårt. Eller kanskje du får lov til å komme, men ikke ta med kjæresten? For mange skeive kan jula være en ubehagelig tid. Skal du tørre å komme ut av skapet? Hva skal du svare når tante spør om du har møtt en hyggelig jente? Vil du få rare blikk om du tar med kjæresten? For noen har London pub blitt et fristed. For er det ett sted som alltid er åpent på julaften så er det London pub. Noen synes kanskje det er greit å slippe styr og mas med å reise hjem. Andre har kanskje fått dette som en hyggelig tradisjon med fine folk? Mens for andre igjen er dette en frihavn, et sted hvor de er velkomne, en erstatning for familien som har utstøtt dem. Det er noe vakkert og noe sårt på en gang.

Inkluderende jul

Jula er ei tid hvor normene står sterkt, hvor vi gjerne møter slektninger vi ikke har sett på lenge. Det er bra å være nysgjerrig på hvordan det går, men husk at spørsmål kan være vonde påminnelser om alt man ikke får til eller som ikke går helt som man ønsker. I disse dager er det mange som er permittert eller har mista jobben. Tenk deg derfor om før du spør om jobbsituasjonen. Kanskje lurer du på om noen planlegger å få barn snart? Dette spørsmålet, som kanskje blir gjentatt for tusende gang, kan smerte for alle parene som prøver og prøver, men ikke får det til. Eller som kanskje ikke ønsker barn. Har du kjøpt leilighet? Bil? Fått deg kjæreste? Fullført master? La dette være en jul hvor vi senker skuldrende, og åpner opp for de gode samtalene, hvor vi kan være oss selv, slik vi er.

Kontrastens høytid

Jeg er utrolig glad i jula. Selv om magien har dabbet noe av så gleder jeg meg alltid til jula. Som en homofil mann som har vokst opp i fosterhjem så er det ikke gitt at jeg skal omfavne jula. Kanskje er det nettopp derfor, jeg setter pris på det gode fellesskapet fordi jeg vet at mange har helt andre opplevelser. Svært mange barnevernsbarn har traumatiske minner knyttet til jul. Jula er på mange måter et forstørrelsesglass. Det som er fint blir ekstra fint, og det som er vondt blir ekstra vondt. For barn som har foreldre som ruser seg, er psykisk syke eller voldelige kan jula bli ekstra traumatisk. Forventningene barn møter i samfunnet står i kontrast til den julen som venter hjemme. For helt vanlige familier kan også jula føre med seg samlivsbrudd, litt for mye alkohol, litt mye krangling, eller kanskje sitter du alene fordi det ikke er «din tur» til å ha barna denne julen. Hvis du som leser dette er like heldig som meg, sett pris på det, og gjør det du kan for at de rundt deg skal få en fin jul. Gruer du deg til jul? Husk at det finnes alternativer.

Ulike måter å feire jul på

Heldigvis finnes det en rekke ulike måter å feire jul på, og at man kan bidra til å skape en mer inkluderende jul på ulike måter. Kjenner du noen som ikke har noen å være med? Inviter hen med! Spør åpne spørsmål, som gjør at heteroseksualitet ikke er eneste mulige svar. Å gi gave kan være hyggelig, men for noen kan det oppleves som et press til å gi tilbake. I en tid hvor mange har det tøft økonomisk, tenk gjennom om det er bedre med et lite julekort eller en telefon. Vil du gjøre en ekstra innsats for andre? Det finnes en rekke ulike alternative julefeiringer, og som vil trenge frivillige. Eventuelt kan du skape din egen alternative jul hvor du inviterer de som kanskje ikke har sted å være.

De fleste som bor i Oslo er som meg, Oslo er hjemme, men når vi skal hjem til jul så skal vi «hjem». Dit vi vokste opp. For min del er det hjem til en bondegård i Sandnes kommune. Julen er et fellesskap som det er fint å være innenfor, men som det kan være ekstra tungt å være utenfor. Hvor jeg skal være? Jeg skal nok hjem til jul. Men en dag skal jeg nok feire jul på London pub. Rett og slett fordi jeg tror det kan være utrolig hyggelig. Ha en fin jul, uansett hvor og hvordan du feirer!