Fatema

13.12.2020

Fatema Al-musawi (24) skribent, politisk engasjert og aktiv i Norsk studentorganisasjon

En del av gjengen

Jeg har alltid vært litt rar. Det gjelder vel alle mennesker på et eller annet vis. Det er alltid noe vi liker, som kanskje ingen andre liker. Jeg likte kjempegodt å gå i kirken i juletider og var sterk motstander av alternativ undervisning på barne- og ungdomsskolen.

Jeg ville være en del av gjengen, være med bort å høre presten holde en preken og synge. Siden jeg ikke er kristen, var det rart for mange. Særlig fordi jeg ikke feiret jul.

Barndommen min var preget av noen få juletradisjoner, men i hovedsak var de tilknyttet skolen. Jeg var med på julegudstjeneste, juleverksted og gikk rundt juletreet og sang «Så går vi rundt om en enebærbusk». Julegleden, dabbet av etterhvert, spesielt etter etter ungdomsskolen. På videregående ble det ikke gjort så mye ut av julen, og som student har jeg vært så stresset og sliten at jeg har gledet meg mer til fri enn julefeiring. De siste årene har vært preget av ensomhet selvom  jeg som student i Stavanger har reist hjem nesten hver jul. Det var en jul jeg ble igjen i Rogaland, og fikk delta på en skikkelig julefeiring. Det var veldig spennende. Stor familie, med flere generasjoner, søskenbarn og besteforeldre. God mat, fine gaver og god julestemning.

Ensomheten ble verre hver vinter. Jeg misliker mørket, men elsker snøen og den fant man dessverre ikke i Stavanger. Vintrene der var preget, glatte veier og sur vind. Det var vanskelig å få julefølelse i dette gråværet, tross julebrus, pepperkaker og marsipan. Mens mine venner planla julegaver og turen hjem, visste jeg ikke helt alltid hvordan jeg skulle forholde meg til det. Min familie feiret ikke jul på samme måte. Vi hadde ikke juletre, ingen gaver, bare sesongbasert rød eller lilla pynt.

Vi pleide å samle oss og spiste god mat, prøvde å besøke slekt og familievenner vi hadde god kontakt med, men det dabbet også av. Så nå er det i hovedsak bare kjernefamilien som samles. Vi spiller spill og ser på filmer. I fjor skjedde det noe; Vi bestemte oss for å prøve oss på en skikkelig julefeiring. For aller første gang! Ikke bare med god mat og julepynt, men med juletre og gaver. Plutselig måtte jeg med mitt studentbudsjett, kjøpe gaver. Jeg løp rundt i Lillehammer som en hodeløs høne for å kjøpe gaver til familien. Julegaver til venner er jeg ikke ukjent med, men til familien var det vanskelig. Julaften 2019 reiste jeg hjem fra Lillehammer til Oslo. Jeg dro rett fra jobb, der en kunde kommenterte at det var urettferdig at jeg nå fikk flere tradisjoner enn nordmenn. At jeg skulle feire jul i tillegg til de arabiske og muslimske tradisjonene. 

Det ble en litt klein seanse da hele familien stilte opp foran juletreet, som var av plast for å ta bilder.

Siden det var første gang, måtte vi jo kjøre en testrunde før vi kanskje henter inn ekte vare. 

Jeg fikk ikke like kule gaver som brødrene mine eller mor og far, men det å dele ut gaver til hverandre virket også rart. Ingen av oss hadde bursdag og det var heller ikke Eid. Kleint var det, men det ga oss også en god følelse. Jula som tidligere var preget av savn og ensomhet for min del, ble erstattet med familiehygge og en forsiktig innføring av norske juletradisjoner. Det blir sikkert ikke like rart å ta familiefoto i år, kanskje vil til og med kjøper inn et ekte juletre!

Nå har vi ikke rukket å diskutere, men jeg håper familien har fått mersmak og øyner derfor et håp om å komme hjem til lukten av gran. Selv om man tradisjonelt spiser ribbe (noe vi muslimer ikke gjør) eller pinnekjøtt, har vi holdt oss til ekstra god mat fra mine foreldres hjemland. Mamma har drømt om å lage en tradisjonell rett med pinnekjøtt, men det er som regel vanskelig å få tak i  halal. Det blir utsolgt fort.  Kanskje vi får tak i noe i år? Det gjenstår å se. Jeg gleder meg!


Fatema Al-Musawi er fra Oslo og startet med engasjement i elevråd, AUF og Arbeiderpartiet. Har vært innom en rekke organisasjoner, holdt foredrag og skrevet en rekke tekster i debattforum, bøker og tidsskrift. Har de siste to årene fokusert mer på å være student. Har verv i Norsk studentorganisasjon og leder arbeidet med fadderuken i Lillehammer. 

Foreldre fra Irak og to lillebrødre. Bachelor i sosiologi, med fordypning i samfunnssikkerhet og tar nå bachelor i barnevern. Har underveis gjennom utdanningene vært engasjert i studentpolitikken, er på sin tredje periode i sentralstyret til Norsk studentorganisasjon. Beskriver seg som stolt nordmann og stolt muslim.